Bokmålsordboka
øde 3, øyde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øde | øder | ødet | har ødet | ød! |
| ødte | har ødt | |||
| å øyde | øyder | øydde | har øydd | øyd! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ødet + substantiv | ødet + substantiv | den/det ødede + substantiv | ødede + substantiv | ødende |
| den/det ødete + substantiv | ødete + substantiv | |||
| ødt + substantiv | ødt + substantiv | den/det ødte + substantiv | ødte + substantiv | |
| øydd + substantiv | øydd + substantiv | den/det øydde + substantiv | øydde + substantiv | øydende |
Opphav
norrønt eyða, egentlig ‘gjøre øde’Betydning og bruk
- sløse, kaste bort (verdier)
Eksempel
- øde tid og krefter på noe;
- øde sitt gods
- arkaiserende: ødelegge